Publisert: 24.05.2023

I Kulturdepartementets høringsnotat foreslås det tre endringer:

  • En presisering av formålsbestemmelsen
  • En lovfesting av armlengdes avstand-prinsippet
  • En bestemmelse om kommunal planlegging på kulturfeltet

KS får nå innspill fra fylkesstyrer og kommunedirektørutvalg til vårt høringssvar.

Vil lovfeste armlengdes avstand-prinsippet

KS har i tidligere innspill til kulturmeldingen støttet prinsippet om armlengdes avstand, men ikke ønsket lovfesting, fordi prinsippet er godt kjent og akseptert i kommunesektoren.

Kulturdepartementet ønsker å lovfeste prinsippet med en bestemmelse om at kunstneriske og kulturfaglige beslutninger i hovedsak skal fattes på bakgrunn av kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn. Innenfor økonomiske og juridiske rammer og overordnede mål skal slike beslutninger treffes uavhengig av politiske myndigheter og av personer eller virksomheter med relevant fagkompetanse.

Gitt at regjeringen vil foreslå lovfesting, vil KS gi innspill til utformingen av bestemmelsen, slik at denne blir mest mulig hensiktsmessig.  

Ønsker ikke nye kulturpolitiske organer

Høringsnotatet legger ikke spesifikke føringer for hva som defineres som «relevant fagkompetanse». KS legger til grunn at kulturfaglig skjønn kan utøves i en kommunal eller fylkeskommunal administrasjon. KS vurderer det foreløpig slik at kommunesektoren ikke må opprette egne organer for å utøve kulturfaglig skjønn, for å forvalte armlengdes avstand-prinsippet på en tilfredsstillende måte. Det ville i så fall vært et sterkt inngrep i det kommunale selvstyret og gitt omfattende organisatoriske og økonomiske konsekvenser for kommunesektoren som lovforslaget ikke tar høyde for.

KS arbeider aktivt for å støtte kommuner og fylkeskommuner i å praktisere armlengdes avstand-prinsippet. KS har laget en veileder til å utvikle lokal og regional kulturpolitikk, og jobber nå med et refleksjonshefte om armlengdes avstand-prinsippet. Det vil ikke gi noen fasit, men peke på hvilke vurderinger som kan gjøres i ulike situasjoner for å ivareta balansen mellom politisk styring og kulturfaglig autonomi.

Kulturplanlegging en del av helheten

Forslaget i høringsnotatet om en egen bestemmelse om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet, vil innebære en sterkere regulering av kommunenes plikter. Kulturdepartementet foreslår å pålegge kommuner og fylkeskommuner å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, som grunnlag for planarbeidet. Det foreslås også et pålegg om å fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet.

KS har tidligere spilt inn til kulturmeldingen at det ikke bør fastsettes slike sektorvise plankrav i særlovgivningen, fordi det bidrar til å svekke den helhetlige, sektorovergripende planleggingen.

Kulturpolitikk viktig for demokratiet

Kommuner og fylkeskommuner både har og tar et stort ansvar for å legge til rette for et bredt spekter av kulturtilbud som er tilgjengelig over hele landet. Kommuner og fylkeskommuner legger til rette for en infrastruktur av kulturtilbud og -arenaer over hele landet, og jobber med alt fra grunnopplæring innen kultur til internasjonalt samarbeid på elitenivå. Lovregulering og statlig detaljstyring er ikke nødvendig for å sikre at kommunesektoren prioriterer kulturfeltet.

Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. I kommuner og fylkeskommuner er det også en viktig kraft i å utvikle lokalsamfunn og gjøre dem mer attraktive. Kulturpolitikken er også viktig for å fremme demokratiet. Kunst er frie ytringer og kulturarenaene et steder for den åpne og opplyste samtalen.

Derfor er det positivt at Kulturdepartementet i høringsnotatet foreslår å utvide kulturlovens formålsparagraf, slik at kulturpolitikkens forankring i Grunnloven markeres. Det tydeliggjør at kulturpolitikk er en viktig del av myndighetenes innsats for ytringsfrihet og den offentlige samtalen.