De viktigste endringene i ny opplæringslov

Stortinget har ofte gjort endringer i opplæringsloven, og etter 25 år var det derfor nødvendig med en helhetlig gjennomgang. Et viktig mål var at loven skulle ha en oppbygging og et språk som er tilgjengelig for de som skal sette loven ut i livet.

Fullføringsreformen lovfestes

Fullføringsreformen er blitt innført gradvis over flere år. I den nye opplæringsloven lovfestes viktige endringer.

Retten til videregående opplæring utvides i den nye loven til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette innebærer at dagens tidsbegrensede rett erstattes av en rett til opplæring frem til fullført og bestått.

Retten til yrkesfaglig rekvalifisering, blir også lovfestet. Det innebærer at personer som har en studie- eller yrkeskompetanse får rett til videregående opplæring frem til en ny yrkesfaglig sluttkompetanse. Tidsavgrensningen for påbygg til generell studiekompetanse oppheves for ungdom som har bestått fag- og yrkesopplæring.

Den nye loven gir fylkeskommunene nye plikter, som omtales nærmere i et eget avsnitt lenger ned.

Elever får ubegrenset rett til omvalg av utdanningsløp fram til 19 år, men kan også gjøre omvalg etter det.

De viktigste premissene for fullføringsreformen har ligget fast siden arbeidet startet, men det er noen uavklarte spørsmål knyttet til gjennomføringen som vil være viktige når forskriften sendes på høring.

Økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen

Stortinget åpner for at kommunene kan bestemme at inntil ti prosent av timene i et fag i grunnskolen kan flyttes til andre fag, eller brukes til tverrfaglige aktiviteter.

I forbindelse med ny fag- og timefordeling i videregående opplæring vil det bli vurdert om også fylkeskommunene skal få denne muligheten. Det skal vurderes nærmere om og eventuelt hvordan fag- og timefordelingen skal reguleres gjennom forskrift, i lys av at fullføringsreformen forutsetter mer fleksible opplæringsløp.

Nye betegnelser på spesialundervisning

Det som i gjeldende lov heter «spesialundervisning» deles i den nye loven opp i «personlig assistanse», «fysisk tilrettelegging», «tekniske hjelpemiddel» og «individuelt tilrettelagt opplæring.»

Stortinget har fastslått at det fortsatt skal være klagerett på gjennomføring av individuelt tilrettelagt opplæring, og at regjeringen skal kommet tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette kan sikres.

Håndhevingsordningen i skolemiljøsaker

Når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø, har skolen aktivitetsplikt. Eleven kan melde saken til Statsforvalteren. Etter dagens regler kan Statsforvalteren vedta hva skolen skal gjøre om den finner at aktivitetsplikten er brutt. Etter den nye loven skal Statsforvalteren som hovedregel bare vurdere om aktivitetsplikten er brutt, og skolen får ansvar for å utforme tiltakene. I særlige tilfeller vil Statsforvalteren likevel kunne fastsette tiltak, som en sikkerhetsventil.

Den nye ordningen legger mer ansvar til de som har den skolefaglige kompetansen og som er nærmest den enkelte eleven og skolemiljøet. Endringen vil trolig også redusere saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren, som er viktig i skolemiljøsaker.

En god løsning for opplæringskontorene

Opplæringskontorene har en viktig rolle i å bistå lærebedrifter i å ta inn lærlinger, og mange av dem gjør et viktig arbeid med å rekruttere lærebedrifter i sine bransjer. I forslaget til ny lov var opplæringskontorenes rolle foreslått endret.

KS var på vegne av fylkeskommunene og flere bransjeorganisasjoner i arbeidslivet tydelige overfor Stortinget om at dette ville svekke fag- og yrkesopplæringens viktige kobling med arbeidslivet, og ble hørt. I debatten i Stortinget ble det presisert at fylkeskommunenes praksis med å følge opp lærebedriftene gjennom opplæringskontorene, blir videreført.

Den nye loven gjør et skille mellom lærebedriftene, som har produksjon i lærefaget, og opplæringskontorene, som er et samarbeidsorgan for lærebedrifter. Lærebedriften og opplæringskontoret kan avtale at det er opplæringskontoret som skal inngå kontrakt om opplæring og motta tilskudd fra fylkeskommunen.

Fjernundervisning

Adgangen til å gi undervisning som fjernundervisning utvides noe, men med klare krav og begrensninger. Fjernundervisningen skal som hovedregel gis på skolen, og kan ikke brukes som et tiltak for å redusere kostnader. Den utvidete adgangen kan for eksempel brukes til å tilby fag som det ellers ikke ville være mulig å tilby ved den aktuelle skolen.

Noen nye plikter for kommuner og fylkeskommuner

Mange av reglene i den nye loven er presisering av forpliktelser som også fulgte av loven som nå erstattes. Stortinget har vedtatt noen endringer som gir nye plikter til kommuner og fylkeskommuner.

For de nye pliktene i punktene nedenfor får fylkeskommunen kompensasjon for kostnadsøkningen:

• Målgruppen for oppfølgingstjenesten, som veileder ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, utvides fra 21 til 24 år. Stortinget har bedt regjeringen utrede om det skal være et krav i loven at tjenesten også skal jobbe forebyggende.
• Fylkeskommunene skal sørge for at elevene får en trygg og god overgang til videregående opplæring, og kommunene må samarbeide med dem om dette.
• De som har læretid i bedrift og voksne i grunnopplæringa får rett til rådgivning.
• Voksne i videregående opplæring som har behov for det, får rett til forsterket norskopplæring.

Det lovfestes at elevene har rett til medvirkning i saker som gjelder dem selv, at de har rett til å ytre sine meninger fritt og at deres synspunkter skal tillegges vekt i tråd med alder og modenhet.

I tillegg til kravet om å ha rett og nødvendig kompetanse i skolen, lovfestes et krav om å sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved vanlig og ventet fravær og en plikt til å følge opp elever med fravær.

Det innføres en utvidet rett til språkopplæring på eget hovedmål på 8.–10. trinn. 

Det lovfestes at elever med hørselshemming som går i ordinære videregående skoler, og som bruker tolk, skal ha rett til å velge opplæring i faget norsk tegnspråk med utvidet timetall.

Det lovfestes at elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, har rett til opplæring i samisk i den videregående opplæringen. Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke, har rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen uavhengig av antall elever per kommune/skole.

Det blir innført en meldeplikt til kommunen før oppstart av hjemmeundervisning, og lovfestes at kommunene skal føre tilsyn innen tre måneder etter at den private grunnskoleopplæringen har startet.  

Videre arbeid

Regjeringen har allerede varslet endringer i den nye opplæringsloven. Kompetansekrav for å bli ansatt som lærer skal drøftes med partene i arbeidslivet. Et høringsnotat om adgang til å gripe inn fysisk mot elever er allerede sendt ut.

Planen er at disse spørsmålene skal bli behandlet av Stortinget slik at eventuelle nye regler kan tre i kraft sammen med resten av loven til skolestart høsten 2024. KS vil følge opp disse prosessene.

Sammen med ny lov skal det fastsettes ny forskrift. Denne vil bli sendt på høring høsten 2023. KS har påpekt at det er viktig at Kunnskapsdepartementet fastsetter forskriften tidlig nok til at kommuner og fylkeskommuner får tid nok til å forberede seg på et nytt regelverk frem mot skolestart høsten 2024.