KS' høringssvar om barnehagenorm

KS Høringssvar i Prop. 67 L (2017-2018) Endringer i barnehageloven mv.

Regjeringens Proposisjon 67L inneholder ingen vesentlige endringer fra forslag sendt på høring. KS mener det er positivt med økte forventninger til kvalitet i barnehagetilbudet, men vil påpeke at statlig vedtatte normer utfordrer det lokale selvstyret. Dette notatet utdyper og henviser til høringssvaret fra KS om bemanningsnorm som blant annet påpekte at forslagene til pedagog og bemanningsnorm var underfinansiert, at normene måtte utsettes til de var finansiert og at kommunene må få hjemmel til å pålegge private barnehager å følge de normer som eventuelt vedtas lokalt, utover nasjonale minimumsnormer.

Finansiering av bemanningsnorm
KS har i Utdannings og forskningskomiteens høring om statsbudsjett og brev fra KS datert 10.11.2017 dokumentert at pedagog og bemanningsnorm vil være underfinansiert med omtrent en milliard kroner i 2020/2021 om ikke finansieringen økes. Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at regelverksendringer i barnehagesektoren skal kompenseres ut fra nasjonale gjennomsnitt i kommunale barnehager. KS og kommunene mener normer må kompenseres ut fra kostnadsbehovet på det nivået normene innføres.

I prop. L 67  legger departementet til grunn at bemanningsnormen er finansiert og det ikke er behov for økte bevilgninger. Videre skriver Kunnskapsdepartementet at «enkelte instanser utaler at de ikke støtter forslaget fordi de mener at forslaget ikke er finansiert». 97 av 126 høringssvar fra kommunene setter fullfinansierng av pedagog og bemanningsnorm som forutsetning for støtte til forslaget. Kunnskapsdepartementet tviler imidlertid på at kommunene er underfinansiert og skriver følgende i proposisjonen: «Det er mange kommuner som uttaler at de forutsetter at lovendringen fullfinansieres av staten. Det er uklart om disse kommunene mener at forslaget ikke er finansiert.» 24 kommuner har i sitt høringssvar dokumentert egne kostnader ved innføringen av pedagog og bemanningsnorm. Totalkostnaden for disse 24 kommunene er større enn hele bevilgningen til å oppfylle pedagognormen i statsbudsjettet for 2018.

For å tydeliggjøre hva kommunene har satt som forutsetning for støtte til forslaget har KS sendt ut spørreundersøkelse til kommunene. 99 kommuner har svart innenfor den korte høringsfristen. 70% av kommune har vurdert at Regjeringens finansiering ikke dekker kommunens kostnader til bemanningsnormen. Tilsvarende har 72 % av kommunene svart at pedagognormen ikke er finansiert. Flere kommuner som ikke dokumenterte egne kostnader i høringssvarene sine oppgir dette i undersøkelsen.

En ytterligere detaljering av kravet om bemanning i hele åpningstiden er hverken utredet eller kostnadsberegnet. KS advarer mot en ytterligere nasjonal detaljregulering og forslagene vil med all sannsynlighet medføre betydelig økte kostnader for kommunene.

Innføring av bemanningsnorm
En nasjonal norm for bemanning må finansieres ut fra de reelle kostnadene den påfører kommunesektoren og det må sikres en overgangsordning for private barnehager fram til 2020/2021. Ikrafttredelse av en nasjonal norm for bemanning må utsettes til tidligst 01.08.19 slik at kommuner og private eiere gis tid til å foreta nødvendige tilpasninger og ansettelser. Det vil også sikre at finansieringen kan tilpasses de faktiske kostnadene for barnehageeieren i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Finansieringen av private barnehager
Fra 1.1.2016 har private barnehager hatt rett til 100% tilskudd, basert på kostnadene i kommunale barnehager to år tidligere. Private barnehager fikk fra 1.8.2017 særskilt tilskudd til økning av andel pedagoger. I likhet med tildelingen til kommunene innebærer kostnadsberegninger basert på nasjonalt gjennomsnitt at private barnehager også underfinansieres.

Manglende finansiering medfører en vedvarende økonomisk utfordring for kommunesektoren og fører til en merkostnad for kommunene samlet på 1 milliard kroner fra 2020/2021. Enkelte private barnehager får en utfordrende økonomisk situasjon i en periode på to år.

Private barnehager inngår i de fleste kommuners tjenestetilbud og bidrar til kommunens plikt til å oppfylle retten til barnehageplass. KS mener det er alvorlig at flere private barnehageeiere signaliserer at de ikke kan drive barnehage med de nye pedagog- og bemanningskravene. For kommunene er det vesentlig at private barnehager også kan opprettholde driften ved innføring av nye normer.

Det bør lages overgangsordninger i finansieringen på samme måte som for pedagognormen. Det vil sikre at private barnehager i gjennomsnitt er finansiert frem til de kommunale regnskapene inkluderer kostnadene ved innføringen av nye normer.

Lokale bemanningskrav
I dag finnes det ingen mulighet til å forplikte private barnehager til lokalt vedtatte krav. Kommunens plikt til 100% finansiering betyr at private barnehager kan ha et likeverdig tilbud med kommunale barnehager. Selv om det er noe forskjell i bemanningstettheten mellom kommunale og private barnehager, er det ofte er det en sammenheng mellom bemanningstettheten i kommunale og private barnehager i samme kommune. Samtidig er det slik at det kun er 5 av de 50 kommunene med høyest bemanningstetthet som har private barnehager. Motsatt har 47 av de 50 kommunene med lavest bemanningstetthet private barnehager.

KS mener at lokale krav bør supplere minimumsnormer. Lokale krav gir ingen økte kostnader for staten. I tillegg til å sikre barn i private og kommunale barnehager et likeverdig tilbud kan lokale kvalitetskrav ha følgende positive konsekvenser

• Reell likebehandling mellom kommunale og private barnehager
• Økt mulighet for kommunen i å investere i et godt barnehagetilbud for alle barn i kommunen
• Legger til rette for at bemanningsnormen ikke blir en maksimumsnorm.
• Legger til rette for at offentlige tilskudd kommer barna til gode.