Koordinatorens rolle

Å være koordinator er enkelt sagt å være en voksenperson blant ungdom. Samtidig betyr ikke det at du skal styre og mene en hel del. Tvert imot, du skal holde deg i bakgrunnen – din rolle er å sørge for at ungdomsrådet får gjort sin jobb best mulig.

Hva innebærer rollen?

Kommuneloven pålegger ikke kommunene å gi opplæring av ungdomsrådet, men kommunene er i forskrift pålagt å gi rådet tilstrekkelig sekretariatshjelp. En forskrift er etter norsk rett et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter og må derfor følges. Sekretariatshjelp er i de fleste kommuner organisert som en fast koordinator for ungdomsrådet. Først og fremst handler det å være koordinator om å tilrettelegge for at ungdomsrådet kan gjøre jobben sin på en god måte. Dette gjelder praktisk tilrettelegging, men det gjelder vel så mye oppfølging av ungdommene. Konkrete oppgaver kan du lese mer om under Koordinatorens oppgaver.

Praktisk tilrettelegging

Rent praktisk vil en koordinator ha oppgaver som møteinnkalling, referat og kontakt med administrasjonen i kommunen. I tillegg følger du opp ungdomsrådet og sørger for at de har den kunnskapen og informasjonen de trenger for å fungere best mulig.

Veileder, ikke rådgiver

Som koordinator skal du fungere som en veileder heller enn en rådgiver. Du skal hjelpe ungdommene med å sette seg inn i saker og sørge for at de kan ta informerte valg, men ikke fortelle dem hva som er best å gjøre. Det kan ofte være en hårfin balanse mellom det å hjelpe med faktaopplysninger og det å ytre egne meninger. Du skal være nøytral – og unngå å gå inn i diskusjoner med ungdommene. 

Skal ungdommene føle mestring i rollen sin, er det viktig at de selv oppdager løsninger og ideer. Dette kan du legge til rette for ved å bidra med kunnskap eller stille åpne spørsmål.

Åpen dialog om forventninger

For at samspillet mellom koordinatoren og ungdomsrådet skal fungere bra, kan det være lurt med en god og åpen dialog om koordinatorens rolle og hva de kan forvente. Samtidig kan alle fortelle hva de forventer av seg selv, av de andre og hvilke forventninger de tror de andre har. Da er det enklere å ta hensyn til dette, og unngå konflikter og utfordringer. Gjør dette tidlig i arbeidsåret og repeter gjerne etter et halvår, eller når det kommer nye rådsmedlemmer.